Finne tilbake til rytmen (og min neste kaffekopp)

Denne helgen pakket jeg en liten bag – (litt for mye) garn og skisseboka – og satte meg i bilen for å tilbringe noen rolige dager sammen med en god og nær venn. Ingen planer, ingen tidspress. Bare tid til å puste, prate og strikke uten å stresse.

 

Et sted mellom den første kaffekoppen om morgenen og den jevne rytmen av pinnene, kjente jeg noe jeg ikke har kjent på en stund – den rene gleden av å skape, bare fordi jeg har lyst.

 

En helg med lave skuldre

Det er lenge siden jeg har gitt meg selv rom til å bare leke litt. Til å strikke uten mål, teste idéer uten å måtte lande noe, og la garnet få bestemme selv hva det skal bli.

Hytta var stille, kaffen varm i hendene, og jeg kunne kjenne at jeg fant tilbake til rytmen som startet hele denne reisen – én maske, én tanke, én stille morgen om gangen.

 

Å designe sakte

I det siste har tempoet mitt endret seg litt. Alt går saktere – på en god måte.
Jeg har sluttet å prøve å henge med på alt som skjer, noe jeg egentlig aldri helt har gjort, og heller begynt å fokusere på følelsen i hvert enkelt plagg.

I løpet av helgen jobbet jeg med noen nye idéer for vår og sommer – lettere garn, luftige strukturer, og plagg som puster med sesongen. Det føles litt tidlig å tenke på sommerstrikk, men det var akkurat det jeg hadde lyst til. Kanskje fordi jeg endelig ligger litt foran, kanskje fordi jeg lengter tilbake nå som det er blitt høst – eller bare fordi prosessen – å planlegge, teste, rekke opp og starte på nytt – føles litt som hjemme.

 

Min egen rytme

Det er noe fint med å slutte å jage, og heller begynne å lytte – til egne idéer, eget tempo.

Jeg lar meg fortsatt inspirere av trender, selvfølgelig, men mer og mer kjenner jeg at jeg vil fortsette å designe det jeg selv vil bruke, ikke det som forventes.
Det føles mer ærlig, mer stødig – kanskje litt som lyden av strikkepinner en stille ettermiddag.

Denne måten å jobbe på passer meg akkurat nå. Litt saktere, men mer meg.

 

 

 

En stille forbindelse

Da jeg kom hjem igjen og pakket ut garn og prøvelapper, tenkte jeg på hvor mye denne prosessen egentlig ligner livet selv – en blanding av stillhet og bevegelse, prøving og varme.

Akkurat nå holder jeg på å teste en lettere versjon av Coffee Sweater, som på mange måter speiler denne tiden: kjent, men med et pust av noe nytt.
Kanskje det er sånn kreativitet egentlig fungerer – ikke ved å jage videre, men ved å sakte vende tilbake til det vi elsker, og oppdage nye sider ved det.

Så her er til flere langsomme morgener. Flere stille masker. Flere øyeblikk der vi finner vår egen rytme – én kaffekopp av gangen. Når livet tillater det.

 

Varm hilsen,
Martine